Publisert Legg igjen en kommentar

Fire forskjellige moduser når man skal øve på teoriprøven

De 4 forskjellige modusene når man skal øve på teoriprøven

Når du har kjøpt tilgang til teoriprøvene våre, får du mulighet til å øve i 4 forskjellige moduser, og den siste modusen som ble lansert i dag, kan du lese mer om nederst i innlegget. Her er en kjapp forklaring av de forskjellige modusene:

Øving

Denne modusen gir deg en teoriprøve med 45 tilfeldige spørsmål. Spørsmålene hentes fra databasen vår, som inneholder nærmere 500 spørsmål, og spørsmålene hentes fra forskjellige deler av teoripensumet. Etter at du har svart på et teorispørsmål, får du med en gang vite om du har svart riktig eller galt, og ofte får du en utdypende forklaring som hjelper deg til å se hvorfor svaret var riktig/galt. Du trenger altså ikke å vente til du har fullført hele teoritesten for å vite om du svart riktig eller galt på de forskjellige spørsmålene. På slutten får du vite om du besto eller ikke.

Eksamen

Denne teorimodusen ligner mest på teoriprøven hos Statens vegvesen på den måten at du ikke får vite resultatet før etter at du har fullført teoriprøven. Teoritesten består av 45 tilfeldige spørsmål fra forskjellige deler av pensum. Når du har fullført testen, få du også vite hvilke spørsmål du har svart riktig/galt på, og du får også mange utdypende forklaringer til svarene, som kan øke forståelsen og gjøre deg bedre rustet til den virkelige teoriprøven hos Statens vegvesen.

Ekspress

Denne populære modusen er praktisk når man ikke har tid til å fullføre en hel teoriprøve på 45 spørsmål. Denne teorimodusen gir deg en teoritest på 9 spørsmål, og på slutten får du vite om du besto eller ikke. Kravet for å bestå denne testen er litt strengere enn vanlig (fordi det regnes ut i henhold til en prosentsats), men det er bare en fordel, så kan man bli enda bedre rustet til teoriprøven hos biltilsynet.

De 9 pensumdelene du kan øve på, som tilsvarer de pensumdelene Statens vegvesen bruke for å lage den virkelige teoriprøven

Pensum

Denne modusen gir deg mulighet til å velge hvilken del av pensum du vil øve på. Pensum er delt inn i 9 hoveddeler – de samme hoveddelene som temalisten til Statens vegvesen er delt inn i. Vi anbefaler at du begynner med del 1, og når du har bestått den, kan du gå videre til del 2 osv. På den måten blir øvingen mer grundig og progressiv enn hvis man bare øver på tilfeldige spørsmål (selv om det også kan være nyttig, men på en annen måte).

Velg den modusen som passer best for deg

De forskjellige modusene har hver sine fordeler, og når du har kjøpt tilgang, du kan velge akkurat den modusen du vil, når du vil. Bytt gjerne mellom de forskjellige øvingsmetodene. Hvis du vil ha et råd, vil gi gjerne foreslå følgende:

  • Begynn med å lese en teoribok
  • Øv på de forskjellige pensumdelene i tur og orden, dvs. at du begynner på del 1 og gradvis jobber deg igjennom alle de 9 delene
  • Øv gjerne parallelt med at du leser teoriboken (f.eks. ved at du øver på den pensumdelen som passer til det du har lest i boken)
  • Ta en teoriprøve i Øvings- eller Ekspressmodus innimellom
  • Sjekk om du er klar for den virkelige teoriprøven, ved å øve i Eksamenmodus noen ganger til slutt

Lykke til med øvingen 🙂

Publisert Legg igjen en kommentar

På tide med hjulskift?

Våren er her og det er på tide å skifte til sommerdekk på bilen. Vi har samlet noen nyttige råd for deg som gjør dette for første gang. Eller kanskje du har gjort det i flere år, men husker du å gjøre alle punktene på listen vår?

FØR HJULSKIFT

  • Kontroller mønsterdybden på både vinter- og sommerdekkene. På sommerdekk er kravet minst 1,6 mm, det anbefales minimum 3 mm. På vinterdekk er kravet 3 mm, men det anbefales minimum 4 mm på biler under 3500 kilo.
  • Sjekk bilens instruksjonsbok for korrekt framgangsmåte på din bil.
  • Merk med krittusj eller på annen måte hvor dekkene står montert på bilen (F.eks HF=Høyre foran). Det blir størst slitasje på forhjulene, så hvis man neste år bytter om på de som var foran med de som var bak, vil det sørge for en jevnere slitasje. Dette gjør igjen at dekkene varer lengre og du kjører tryggere.

SELVE SKIFTINGEN

  1. Løsne alle boltene på dekkene
  2. Finn merket for hvor man skal plassere jekken ved siden av dekket og jekk bilen opp i ett hjørne. Jekk helt til det er luft under dekket.
  3. Skru av boltene helt.
  4. Ta av dekket og trill det vekk så det ikke er i veien.
  5. Sett på nytt dekk. Hvis det er noen forskjell i mønsterdybden, bør du sette dem med best dybde på foran.
  6. Sett på boltene igjen, stram til først med fingrene. Når alle er i kan du stramme mer med hjulvinnen. Stram dem litt og litt på kryss og tvers.
  7. Jekk ned bilen og stram over boltene en gang til.

ETTER HJULSKIFT

  • Rengjør vinterdekkene før du setter dem til lagring. Salt og urenheter som får sitte på dekket til neste sesong igjen kan skade gummien og ødelegge metallet på felgen. Vask dem derfor med anbefalt vaskemiddel, eller bare oppvasksåpe og vann. Bruk en børste for å skrubbe dem skikkelig. Spyl av og la dem tørke før du lagrer dem et tørk sted med ikke altfor varierende temperatur.
  • Etterstramming og lufttrykk. Når du har kjørt noen mil med de nye hjulene på bilen, er det lurt å finne fram hjulvinnen og etterstramme boltene. Det er også lurt å sjekke at lufttrykket er bra. For å finne ut av dette kan du lese dette innlegget om dekk: https://www.bil-teori.no/2017/11/03/forsta-bildekket-ditt/

Lykke til med både hjulskift og øving til teoriprøven! ☀

Photo by Nathan Dumlao on Unsplash

Publisert Legg igjen en kommentar

Prøv de forskjellige modusene for øving!

Utbruddet av koronaviruset har påvirket oss alle og plutselig har hverdagen forandret seg. Vi anbefaler å følge myndighetenes anbefalinger når det gjelder råd om hygiene og sosial distanse. Kanskje kan man bruke disse dagene til å få øvd litt ekstra til teoriprøven også. Her hos Bil-teori har vi flere forskjellige moduser for øving. Her finner du litt informasjon om hver av dem og hvorfor det kan være lurt å gjøre bruk av alle.

ØVING

I øve-modus får du en teoriprøve på 45 tilfeldige spørsmål. Etter hvert spørsmål får du vite om du har svart riktig eller feil. Her får du umiddelbar tilbakemelding på spørsmålene. Det er lurt å begynne med denne modusen, ettersom man kan øve og få hjelp til å finne riktige svar samtidig. Trykk på linken for å prøve denne modusen: https://www.bil-teori.no/teoriprove-bil-klasse-b/#teoriprove-oving

EKSAMEN

I eksamen-modus får du en teoriprøve på 45 tilfeldige spørsmål, men du får ikke vite om du har svart riktig eller feil, før etter at prøven er fullført. Denne modusen ligner mest på den virkelige teoriprøven hos Statens vegvesen, der du får vite resultatet til slutt. Trykk på linken for å prøve denne modusen: https://www.bil-teori.no/teoriprove-bil-klasse-b/#teoriprove-eksamen

EKSPRESS

I ekspress-modus får du en teoriprøve på 9 tilfeldige spørsmål (dette tilsvarer 1/5 av en vanlig teoriprøve), og etter hvert spørsmål får du vite om du har svart riktig eller feil. Du må ha 8 av 9 riktige for å bestå. Trykk på linken for å prøve denne modusen: https://www.bil-teori.no/teoriprove-bil-klasse-b/#teoriprove-ekspress

Publisert Legg igjen en kommentar

Vet du hvilke førerkort som er gyldig og ikke?

sertifikat for personbil

Vet du hvilke førerkort som er gyldig og ikke?

I Norge har vi flere typer førerkort. Faktisk er det 6 typer førerkort som er gyldige i dag. Ved begynnelsen av 2020 ble ett førerkort ugyldig, mens en helt ny type førerkort har nå blitt gyldig. Her finner du en enkel oversikt:

  • Grønn bok (produsert fram til 1979)UGYLDIG – Denne type førerkort er fra 01.01.2020 ikke lenger gyldig. Det grønne førerkortet fikk inntil 10 års gyldighet. Det betyr at seneste utløpsdato i et grønt førerkort kan være 1.april 1989. Fra 2. april 1982 gikk vi fra 10 års gyldighet på førerkortet til at det ble gyldig til 100-årsdagen. Grønne førerkort som har påført gyldighetsdato 2. april 1982 eller senere, fikk automatisk gyldighet til 100-årsdagen for lette klasser (klasse 1, 3 eller 4). 
  • Wien-førerkortet (produsert 1979-1997) – Det er to typer Wien-førerkort. Navnet Wien-modell tilbakeføres til Wien-konvensjonen 1968 om vegtrafikk som fastsetter utformingen. Førerkortet (N3) er en plastlaminert, rosa papirmodell i A7-format hvor de internasjonale førerkortklassene angis med kombinasjoner av bokstavene ABCDE, produsert fra mars 1989-ut 1997.
  • EØS førerkort (1998-I dag) – Det finnes tre ulike typer av dette førerkortet i kredittkortformat. Det ble utstedt ulike varianter i 1998, 2013 og 2018. Disse førerkortene er gyldige i hele EØS-området og i Sveits. Førerkortets format, materiale og layout er fastsatt av EU, mens den grafiske utformingen er nasjonal. Førerkortet er felles for bokmål og nynorsk. Førerkort for lette førerkortklasser (AM,A1,A2, A, B1, B, BE,S,T) er gyldig i inntil 15 år fram til du fyller 75 år. Førerkort for tunge førerkortklasser (C1,C1E,C,CE, D1,D1E,D,DE) er gyldig i inntil 5 år fram til du fyller 70 år. Utløpsdatoen for selve førerkortet står på kortets framside dersom du kun har lette førerkortklasser. Dato for førstegangserverv og utløpstid for hver enkelt førerkortklasse er oppført på baksiden av førerkortet. Det er utløpsdatoene på baksiden som regulerer hvor lenge du har lov å kjøre.
  • Digitalt førerkort – NYTT – Det siste nye er at du nå kan laste ned ditt eget digitale førerkort! Appen «Førerkort» kan brukes istedenfor ditt fysiske førerkort for kjøring i Norge. Blir du stoppet i kontroll må du vise gyldig førerkort, men du kan velge om du vil ha med deg ditt digitale eller fysiske førerkort. Det er ikke nødvendig å ha med begge. Du kan ikke forvente at det blir godkjent som legitimasjon i andre tilfeller. Det er heller gyldig som legitimasjon utenfor Norge. Her kan du laste ned appen «Førerkort»
Digitalt førerkort
Eksempel på hvordan det digitale førerkortet ser ut.
Publisert 5 kommentarer

Nå blir det vanskeligere å jukse!

Statens vegvesen utvikler i disse dager et helt nytt teorisystem som som enkelt skal kunne brukes for alle slags førerkort. Målet er å sikre at de som tar teoriprøven faktisk kan det de skal. Håpet er bedre sjåfører og færre ulykker.

Prosjektet startet i fjor høst og skal lanseres i løpet av 2020. Det skal støtte alle typer førerprøver.

Høy strykprosent

Selv om det har vært gjort mange endringer på teoriprøven, er det trolig mange som møter opp uten å lese, for å sjekke hvor vanskelig testen er.

Slik systemet er nå, har man flere valg, der ett er det riktige. Har man flaks, kan man klare teoriprøven uten å lese og uten å kunne det som er nødvendig for å være en trygg medtrafikant. I 2018 besto under halvparten av de som gikk opp til teoriprøven. Tre år tidligere var tallet 62 prosent. I samme periode er det også flere forsøk på juks. I Larvik ble rettsalen for liten da 26 personer ble anmeldt for teoriprøvejuks høsten 2018.

Det nye systemet legger opp til en mye større variasjon i oppgaver og spørsmålsstilling. Denne uforutsigbarheten vil også gjøre det mer lønnsomt å lese hele pensum, fremfor å bare øve seg på å bestå prøven, sier Prosjektleder Gunn Marit Høistad i Statens vegvesen.

Hva betyr dette for deg som leser til teoriprøven? Det er nå viktigere enn noen gang å ha en bred forståelse av teoristoffet. Vi anbefaler å studere en av de kjente teoribøkene du kan få kjøpt i bokhandel, og å øve igjen og igjen på prøvene våre. Husk at du kan øve i forskjellige kategorier: “Øving”, “Eksamen” og “Ekspress”.

Lykke til videre med øvingen!

Kilde: https://www.dinside-no.

Publisert Legg igjen en kommentar

Hva gjør du når du ser blålys i speilet?

Når politi, ambulanse eller brannbiler rykker ut, gjør de dette ofte med blålys på. Vi trafikanter kan fort bli stresset i slike situasjoner. Her har vi samlet noen råd som kan hjelpe deg til å bevare roen og handle riktig i trafikken.

  1. Bevar roen
  2. Følg med på trafikkbildet fremover. Ikke kikk for lenge speilet for å følge med utrykningskjøretøyet, det kan det fort resultere i en ulykke.
  3. Bruk blinklys, signaliser at du skal legge deg inn til siden.
  4. Senk farten, men ikke bråbrems.
  5. Trekk ut til kanten, helst til høyre. Du har lov til å kjøre opp på fortauet, kjøre noen meter over sperrelinja i krysset eller snike deg gjennom en høyresving i krysset for å slippe utrykningsbilen fram. Men sikkerheten må imidlertid ikke settes i fare. Sjekk alltid at det er klar bane.
  6. Ikke stopp midt i en sving. Kjør heller lengre fram før du stanser slik at det går an å kjøre forbi deg.
  7. På firefeltsvei i tett trafikk vil utrykningsbilen ofte foretrekke å legge seg midt mellom filene. Spesielt brannbilene er store og trenger plass for å komme fram. Trekker ut mot høyre hvis du er i høyre fil, og venstre hvis du er i ventre fil.   
  8. Se på utrykningskjøretøyet om sjåføren signaliserer hvor han vil kjøre, for eksempel ved å legge seg midt mellom to filer.

Ved å holde hodet kaldt og å handle riktig i situasjoner med utrykning, kan vi være en medhjelper til det viktige arbeidet som politi, helsevesen og brannvesen gjør daglig.

Publisert Legg igjen en kommentar

Forstå trafikkskiltene

Dette er lettere sagt enn gjort å forstå alle trafikkskiltene. Ja, det finnes jo nesten 300 forskjellige skilt. Hvordan skal man klare å lære alle?

Heldigvis er trafikkskiltene delt inn i gjenkjennelige kategorier som hjelper oss. I dette innlegget har vi laget en enkel oversikt over de forskjellige typer skilt som finnes og hva deres hensikt er.

100 Farlig sving

Fareskilt brukes når en fare kan være vanskelig å oppfatte i tide, eller når en fare er vesentlig større enn det som kan forventes ut fra trafikkforhold, veiutforming eller omgivelser.

204 Stopp

Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikepliktforholdene på en strekning eller et sted, som regel i forbindelse med kryss eller innsnevringer.

306.1 Forbudt for motorvogn

Forbudsskilt viser at det gjelder et forbud på en strekning eller et sted, eller at et forbud slutter å gjelde.

406 Påbudt rundkjøring

Påbudsskilt viser at et påbud gjelder på en strekning eller et sted.

509 Sambruksfelt

Opplysningsskilt viser at særlige regler, også en del forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for en strekning eller et sted.

626 Overnattingssted

Serviceskilt gir blant annet opplysninger om nødhjelp, veiservice, og severdigheter.

715 Avkjøringsvegviser

Veivisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, veiruter, valg av kjørefelt, valg av vei og avstand til reisemål.

802 Avstand

Underskilt brukes bare sammen med et hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.

916 Avstandsmarkering i tunnel

Markeringsskilt gir informasjon om hvordan veien går videre, for eksempel svinger eller hindringer i eller nær veien.

Publisert 4 kommentarer

NYHET: Sjekk ut appen vår!

teoriprøve app
Noen kunder har spurt om vi har en app, men det har vi ikke hatt. Vi har konsentrert oss om å lage et godt grunnlag – nemlig en brukervennlig nettside og varierte teoriprøver. Men nå er tiden moden for å ta steget videre! Du finner derfor appen i Google Play ved å trykke på denne linken (alternativt kan du finne den ved å søke på Bil-teori i Google Play).

Fordelene med en app

Appen inneholder de samme spørsmålene som nettsiden vår, og man får mulighet til å velge blant de samme øvingsmodusene (Eksamen, Øving og Ekspress). Så langt er det helt likt nettsiden, så hva er da fordelen med en app? Jo, det er enklere å komme i gang for de fleste. Alt man trenger å gjøre, er å kjøpe appen, laste den ned og begynne å øve. Man trenger ikke å velge abonnementspakke, og man har en enklere betalingsprosess. Man trenger heller ikke å logge inn på en nettside med brukernavn og et passord man må opprette, man har automatisk tilgang når man har lastet ned appen – enkelt og greit. En annen fordel med appen: Den er ikke begrenset av en tilgangsperiode – den fungerer så lenge du har den. Du kan derfor øve så lenge du vil, uten å måtte betale noe mer. Det kan derfor være en stor fordel å laste ned appen fra man er 16 år, slik at man kan øve parallelt med øvelseskjøringen helt fram til man skal ta teoriprøven hos Statens vegvesen.
Foreløpig finnes appen vår bare i Google Play, men den vil etter hvert bli tilgjengelig i Apples App Store også. Du kan også lese mer om appen vår på denne informasjonssiden.

 

Publisert Legg igjen en kommentar

Har du riktig dekktrykk?

Defekte dekk er ofte resultat av feil dekktrykk. I tillegg påvirker det sikkerheten. For lite luft i dekkene øker stopplengden og svekker kjøreytelsen ved vannplaning. I tillegg vil dekket varmes opp for mye og dermed deformeres, noe som kan skade det.

En annen viktig faktor er effekten på drivstofforbruket. Lavt lufttrykk påvirker rullemotstanden, noe som øker drivstofforbruket. Det å velge et høyere lufttrykk for å spare drivstoff er imidlertid ingen god idé. Det resulterer i dårligere grep og raskere slitasje. Kun når kjøretøylasten økes betraktelig (for eksempel på en bilferie med hele familien og mye bagasje) anbefales et høyre dekktrykk.

Alle bildekk skal ha det lufttrykket som er anbefalt av bilprodusenten. Hva dette er vil variere avhengig av bæreevne og driftsforhold.

Maks dekktrykk står på siden av dekket og infoen kan f.eks være “Max 40 psi”, eller “Max 2,7 bar”.

Det lufttrykket som er oppgitt fra bilfabrikanten refererer til KALDE dekk og må ikke underskrides. Luft fortettes i kulde, så hvis du måler på varme dekk vil lufttrykket være høyere enn på kalde dekk. Av den grunn skal man aldri redusere lufttrykket i varme dekk, for når disse er nedkjølt igjen, vil dekktrykket synke til under det anbefalte.