Våren er her og det er på tide å skifte til sommerdekk på bilen. Vi har samlet noen nyttige råd for deg som gjør dette for første gang. Eller kanskje du har gjort det i flere år, men husker du å gjøre alle punktene på listen vår?

FØR HJULSKIFT

• Kontroller mønsterdybden på både vinter- og sommerdekkene. På sommerdekk er kravet minst 1,6 mm, det anbefales minimum 3 mm. På vinterdekk er kravet 3 mm, men det anbefales minimum 4 mm på biler under 3500 kilo.

• Sjekk bilens instruksjonsbok for korrekt framgangsmåte på din bil.
• Merk med krittusj eller på annen måte hvor dekkene står montert på bilen (F.eks HF=Høyre foran). Det blir størst slitasje på forhjulene, så hvis man neste år bytter om på de som var foran med de som var bak, vil det sørge for en jevnere slitasje. Dette gjør igjen at dekkene varer lengre og du kjører tryggere.

SELVE SKIFTINGEN

1. Løsne alle boltene på dekkene
2. Finn merket for hvor man skal plassere jekken ved siden av dekket og jekk bilen opp i ett hjørne. Jekk helt til det er luft under dekket.
3. Skru av boltene helt.
4. Ta av dekket og trill det vekk så det ikke er i veien.
5. Sett på nytt dekk. Hvis det er noen forskjell i mønsterdybden, bør du sette dem med best dybde på foran.
6. Sett på boltene igjen, stram til først med fingrene. Når alle er i kan du stramme mer med hjulvinnen. Stram dem litt og litt på kryss og tvers.
7. Jekk ned bilen og stram over boltene en gang til.

ETTER HJULSKIFT

• Rengjør vinterdekkene før du setter dem til lagring. Salt og urenheter som får sitte på dekket til neste sesong igjen kan skade gummien og ødelegge metallet på felgen. Vask dem derfor med anbefalt vaskemiddel, eller bare oppvasksåpe og vann. Bruk en børste for å skrubbe dem skikkelig. Spyl av og la dem tørke før du lagrer dem et tørk sted med ikke altfor varierende temperatur.
• Etterstramming og lufttrykk. Når du har kjørt noen mil med de nye hjulene på bilen, er det lurt å finne fram hjulvinnen og etterstramme boltene. Det er også lurt å sjekke at lufttrykket er bra. For å finne ut av dette kan du lese dette innlegget om dekk: https://www.bil-teori.no/2017/11/03/forsta-bildekket-ditt/

Lykke til med både hjulskift og øving til teoriprøven! ☀

Etter å vært stengt noen uker på grunn av koronautbruddet, åpner trafikkstasjonene igjen. 🥳

Det er med andre ord igjen mulig å ta teoriprøven, så nå er det bare å øve øve øve og så ta prøven. 🖥✏

Vi ønsker alle dere lykke til og håper dere kan gå sommeren i møte med bestått teoriprøve og førerkort også! 😊☀

Utbruddet av koronaviruset har påvirket oss alle og plutselig har hverdagen forandret seg. Vi anbefaler å følge myndighetenes anbefalinger når det gjelder råd om hygiene og sosial distanse. Kanskje kan man bruke disse dagene til å få øvd litt ekstra til teoriprøven også. Her hos Bil-teori har vi flere forskjellige moduser for øving. Her finner du litt informasjon om hver av dem og hvorfor det kan være lurt å gjøre bruk av alle.

ØVING

I øve-modus får du en teoriprøve på 45 tilfeldige spørsmål. Etter hvert spørsmål får du vite om du har svart riktig eller feil. Her får du umiddelbar tilbakemelding på spørsmålene. Det er lurt å begynne med denne modusen, ettersom man kan øve og få hjelp til å finne riktige svar samtidig. Trykk på linken for å prøve denne modusen: https://www.bil-teori.no/teoriprove-bil-klasse-b/#teoriprove-oving

EKSAMEN

I eksamen-modus får du en teoriprøve på 45 tilfeldige spørsmål, men du får ikke vite om du har svart riktig eller feil, før etter at prøven er fullført. Denne modusen ligner mest på den virkelige teoriprøven hos Statens vegvesen, der du får vite resultatet til slutt. Trykk på linken for å prøve denne modusen: https://www.bil-teori.no/teoriprove-bil-klasse-b/#teoriprove-eksamen

EKSPRESS

I ekspress-modus får du en teoriprøve på 9 tilfeldige spørsmål (dette tilsvarer 1/5 av en vanlig teoriprøve), og etter hvert spørsmål får du vite om du har svart riktig eller feil. Du må ha 8 av 9 riktige for å bestå. Trykk på linken for å prøve denne modusen: https://www.bil-teori.no/teoriprove-bil-klasse-b/#teoriprove-ekspress

Statens vegvesen utvikler i disse dager et helt nytt teorisystem som som enkelt skal kunne brukes for alle slags førerkort. Målet er å sikre at de som tar teoriprøven faktisk kan det de skal. Håpet er bedre sjåfører og færre ulykker.

Prosjektet startet i fjor høst og skal lanseres i løpet av 2020. Det skal støtte alle typer førerprøver.

Høy strykprosent

Selv om det har vært gjort mange endringer på teoriprøven, er det trolig mange som møter opp uten å lese, for å sjekke hvor vanskelig testen er.

Slik systemet er nå, har man flere valg, der ett er det riktige. Har man flaks, kan man klare teoriprøven uten å lese og uten å kunne det som er nødvendig for å være en trygg medtrafikant. I 2018 besto under halvparten av de som gikk opp til teoriprøven. Tre år tidligere var tallet 62 prosent. I samme periode er det også flere forsøk på juks. I Larvik ble rettsalen for liten da 26 personer ble anmeldt for teoriprøvejuks høsten 2018.

Det nye systemet legger opp til en mye større variasjon i oppgaver og spørsmålsstilling. Denne uforutsigbarheten vil også gjøre det mer lønnsomt å lese hele pensum, fremfor å bare øve seg på å bestå prøven, sier Prosjektleder Gunn Marit Høistad i Statens vegvesen.

Hva betyr dette for deg som leser til teoriprøven? Det er nå viktigere enn noen gang å ha en bred forståelse av teoristoffet. Vi anbefaler å studere en av de kjente teoribøkene du kan få kjøpt i bokhandel, og å øve igjen og igjen på prøvene våre. Husk at du kan øve i forskjellige kategorier: “Øving”, “Eksamen” og “Ekspress”.

Lykke til videre med øvingen!

Kilde: https://www.dinside-no.

Når politi, ambulanse eller brannbiler rykker ut, gjør de dette ofte med blålys på. Vi trafikanter kan fort bli stresset i slike situasjoner. Her har vi samlet noen råd som kan hjelpe deg til å bevare roen og handle riktig i trafikken.

1. Bevar roen
2. Følg med på trafikkbildet fremover. Ikke kikk for lenge speilet for å følge med utrykningskjøretøyet, det kan det fort resultere i en ulykke.
3. Bruk blinklys, signaliser at du skal legge deg inn til siden.
4. Senk farten, men ikke bråbrems.
5. Trekk ut til kanten, helst til høyre. Du har lov til å kjøre opp på fortauet, kjøre noen meter over sperrelinja i krysset eller snike deg gjennom en høyresving i krysset for å slippe utrykningsbilen fram. Men sikkerheten må imidlertid ikke settes i fare. Sjekk alltid at det er klar bane.
6. Ikke stopp midt i en sving. Kjør heller lengre fram før du stanser slik at det går an å kjøre forbi deg.
7. På firefeltsvei i tett trafikk vil utrykningsbilen ofte foretrekke å legge seg midt mellom filene. Spesielt brannbilene er store og trenger plass for å komme fram. Trekker ut mot høyre hvis du er i høyre fil, og venstre hvis du er i ventre fil.   
8. Se på utrykningskjøretøyet om sjåføren signaliserer hvor han vil kjøre, for eksempel ved å legge seg midt mellom to filer.

Ved å holde hodet kaldt og å handle riktig i situasjoner med utrykning, kan vi være en medhjelper til det viktige arbeidet som politi, helsevesen og brannvesen gjør daglig.

Dette er lettere sagt enn gjort å forstå alle trafikkskiltene. Ja, det finnes jo nesten 300 forskjellige skilt. Hvordan skal man klare å lære alle?

Heldigvis er trafikkskiltene delt inn i gjenkjennelige kategorier som hjelper oss. I dette innlegget har vi laget en enkel oversikt over de forskjellige typer skilt som finnes og hva deres hensikt er.

Fareskilt brukes når en fare kan være vanskelig å oppfatte i tide, eller når en fare er vesentlig større enn det som kan forventes ut fra trafikkforhold, veiutforming eller omgivelser.

Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikepliktforholdene på en strekning eller et sted, som regel i forbindelse med kryss eller innsnevringer.

Forbudsskilt viser at det gjelder et forbud på en strekning eller et sted, eller at et forbud slutter å gjelde.

Påbudsskilt viser at et påbud gjelder på en strekning eller et sted.

Opplysningsskilt viser at særlige regler, også en del forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for en strekning eller et sted.

Serviceskilt gir blant annet opplysninger om nødhjelp, veiservice, og severdigheter.

Veivisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, veiruter, valg av kjørefelt, valg av vei og avstand til reisemål.

Underskilt brukes bare sammen med et hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.

Markeringsskilt gir informasjon om hvordan veien går videre, for eksempel svinger eller hindringer i eller nær veien.

Defekte dekk er ofte resultat av feil dekktrykk. I tillegg påvirker det sikkerheten. For lite luft i dekkene øker stopplengden og svekker kjøreytelsen ved vannplaning. I tillegg vil dekket varmes opp for mye og dermed deformeres, noe som kan skade det.

En annen viktig faktor er effekten på drivstofforbruket. Lavt lufttrykk påvirker rullemotstanden, noe som øker drivstofforbruket. Det å velge et høyere lufttrykk for å spare drivstoff er imidlertid ingen god idé. Det resulterer i dårligere grep og raskere slitasje. Kun når kjøretøylasten økes betraktelig (for eksempel på en bilferie med hele familien og mye bagasje) anbefales et høyre dekktrykk.

Alle bildekk skal ha det lufttrykket som er anbefalt av bilprodusenten. Hva dette er vil variere avhengig av bæreevne og driftsforhold.

Maks dekktrykk står på siden av dekket og infoen kan f.eks være “Max 40 psi”, eller “Max 2,7 bar”.

Det lufttrykket som er oppgitt fra bilfabrikanten refererer til KALDE dekk og må ikke underskrides. Luft fortettes i kulde, så hvis du måler på varme dekk vil lufttrykket være høyere enn på kalde dekk. Av den grunn skal man aldri redusere lufttrykket i varme dekk, for når disse er nedkjølt igjen, vil dekktrykket synke til under det anbefalte.