Publisert Legg igjen en kommentar

Spørsmål og svar om teoriprøven

gutt som tar teoriprøven

Det kan være mange ting man lurer på angående teoriprøven, og vi har samlet noen av spørsmålene (og svarene!) her. Hvis du derimot ønsker å teste kunnskapsnivået ditt på en teoriprøve, så finner du en gratis teoriprøve for bil her.

Hvor tar man teoriprøven?

Svar: På en av Statens vegvesens trafikkstasjoner

Når kan man ta teoriprøven for personbil?

Svar: Seks måneder før du fyller 18.

Hvor finner jeg nærmeste trafikkstasjon?

Svar: Statens vegvesen har en oversikt over trafikkstasjonene her.

Hva må jeg ha ordnet før jeg tar teoriprøven?

Svar: Du må levere søknad om førerkort før du kan ta teoriprøven. Den kan sendes inn elektronisk. I tillegg bør du selvfølgelig ha lest på teorien på forhånd og øvd på noen teoriprøver på nettet, som f.eks. denne gratistesten.

Må jeg bestille time for å ta teoriprøven?

Svar: De fleste trafikkstasjoner har «drop-in-timer», så du trenger ikke å bestille time.

Hva må jeg ha med meg når jeg skal ta teoriprøven?

Svar: Gyldig legitimasjon og penger (kontanter eller bankkort)

Hva regnes som gyldig legitimasjon?

Svar: norsk pass (ikke nødpass), norsk førerkort, norsk bankkort med navn, bilde og fødselsnummer/D-nummer (11 siffer), Forsvarets id-kort, norsk sjøfartbok, postens id-kort (utstedt etter 1.4.2003), utlendingspass, reisebevis (for flyktninger). Annen legitimasjon som godkjennes, finner du på Statens vegvesens nettsted.

Hvor mange prosent av oppgavene må være riktig besvart for å bestå?

Svar: Minst 85 %

Hva skjer hvis jeg ikke består teoriprøven?

Svar: Da må du vente to uker før du kan ta ny prøve (karantenetid).

Hva koster det å ta teoriprøven?

Svar: For personbil koster det 660,-

Får jeg igjen pengene hvis jeg stryker på teoriprøven?

Svar: Nei

Kan jeg betale med kort på trafikkstasjonen?

Svar: Ja, men kun med bankkort (debetkort), ikke med kredittkort.

Kilde: www.vegvesen.no (publisert i 2014)

Publisert Legg igjen en kommentar

Unngå bruktbil-fellen

mann besiktiger bil

Går du med planer om å kjøpe bruktbil? Da bør du lese dette! Ingen ønsker jo å kjøpe katta i sekken. Derfor er det mange ting man bør ha i tankene når man skal kjøpe bruktbil, spesielt når man skal kjøpe på det private markedet. Her kommer noen tips:

  • Sjekk om det er heftelser på bilen (det kan du gjøre i Brønnøysundregistrene). Hvis det er det, kan du ende opp med å miste bilen.
  • Er årsavgiften betalt? (Husk at den som står som eier av bilen 1. januar, mottar regningen)
  • Sjekk om bilen er EU-kontrollert (det kan du gjøre på Statens vegvesens nettsider)
  • Ta bilen i nærmere øyensyn. Se etter rust og rustbobler, steinsprutskader, bulker/skader i lakken, tegn til etterlakkering (tyder på at bilen har vært utsatt for skade), fuktskader (sjekk under gulvmatter og under gulvtrekk i bagasjerommet) og slitasje på bilsetene. Lukter det røyk i bilen? Prøv knapper og knotter. (Virker alle de elektriske vindusheisene? kupéviften? AC-anlegget? vindusviskerne? radioen?)
  • Har bilen et servicehefte? Har den fulgt alle servicer? En bil som sjelden har vært på service, kan være en tikkende verkstedsbombe!
  • Prøvekjør bilen. Kjør den i forskjellige hastigheter. Lytt etter ulyder. Sett bilen på prøve ved å kjøre på en litt ujevn vei eller over fartsdempere. Går motoren jevnt på tomgang? Finn er parkeringsplass og ta en skarp sving til venstre og til høyre. Hører du noen ulyder? Virker bremsene som de skal? Hva med håndbrekket?
  • Har bilen både sommerdekk og vinterdekk? Hvordan er mønsterdybden og alderen på dekket? (Sommerdekk skal ha minimum 1,6 mm og vinterdekk minimum 3 mm. Dekkets alder finner du på siden av dekket, hvor det står “DOT” etterfulgt av et firesifret tall. De to første sifrene forteller hvilken uke dekket ble produsert i, og de to siste sifrene forteller hvilket år dekket ble produsert i.) Du kan lese mer om dekk i dette innlegget.
  • Stemmer kilometertelleren overens med serviceheftet? Hvis det står at bilen hadde gått 120 000 km sist den var på service, mens kilometertelleren nå står på 70 000 km, vet du at det er blitt tuklet med telleren. Bilens slitasje kan også indikere hvor langt den har kjørt. Du kan også se bilens kilometerhistorikk på Statens vegvesens nettside, men vær obs på det som står på nettsiden deres:  “Kilometerstand er innrapportert fra verksted/kontrollorgan ved EU-kontroll. Statens vegvesen garanterer ikke at rapporteringen er riktig.”
  • Hvor mange nøkler følger med?
  • Skriv en kontrakt.

 

Publisert 1 kommentar

Forstå bildekket ditt

bildekk

Selv om du nok ikke kommer til å få en haug med spørsmål om bildekk på teoriprøven, kan det være greit å vite litt om bildekk, for det er jo en vesentlig del av bilen, og hvis man ikke gjør det riktig, kan det i verste fall gå skikkelig galt. Så hva bør man kunne om bildekk?

Dimensjoner

Bildekk kommer i alle størrelser. I vognkortet oppgis den dekkdimensjonen som er standard for kjøretøyet, f.eks. 195/65R 15. Dette kan se ut som en fysikkformel fra dine verste mareritt, men det er ikke så komplisert som det ser ut til. Her får du den enkle forklaringen:

195: Dette er dekkets bredde (oppgitt i millimeter).

65: Dette tallet angir dekkets profil – det vil si forholdet mellom dekkets bredde og høyde (høyden måles fra kanten av felgen og ut til kanten av dekket). I dette tilfellet er altså høyden 65 % av dekkets bredde. Hvis du vil vite nøyaktig hvor høyt dette er, kan du regne slik:  195 x 0,65 = 126,75 mm.

R: Dette står for “Radialdekk” og sier noe om dekkonstruksjonen. Dette er en helt vanlig dekkonstruksjon.

15: Dette tallet står for dekkets indre hjuldiameter, eller enklere sagt: Felgens diameter. Dette tallet oppgis i tommer (1 tommer = 2,54 cm). 15 tommer tilsvarer derfor 38,1 cm.

Hastighetsklasse

Dekk er konstruert for å tåle en viss hastighet, og i vognkortet kan du finne den hastighetsklassen som dine dekk minst bør ha. Det kan f.eks. stå hastighetsklasse V. Dette betyr at dekkene er laget for å kjøre i max 240 km/t. Denne fartsgrensen er jo laaaangt over det som er tillatt i Norge, men siden det er andre fartsgrenser i andre land, kan det være en fordel å ha dekk som passer til kjøring i utlandet også. Her er noen andre hastighetsklasser:

  • P: 150 km/t
  • Q: 160 km/t
  • R: 170 km/t
  • S: 180 km/t
  • T: 190 km/t
  • U: 200 km/t
  • H: 210 km/t
  • V: 240 km/t
  • W: 270 km/t

Har du tenkt deg ut på glattisen? I så fall kan det være verdt å ta en titt på innlegget vårt om øvelseskjøring om vinteren.

Publisert Legg igjen en kommentar

Men hva er fartsgrensen her da??

vei med 80-skilt og opphevet-fartsgrense-skilt

Du kjenner sikkert igjen følelsen: Du kjører på en vei, og plutselig dukker det opp et lysegrått skilt med mange skråstilte streker, også kalt “slutt på særskilt fartsgrense”. “Jaha”, tenker du kanskje, “hva er fartsgrensen nå da …?” Dette kan skje med oss alle – vi er nemlig så vant til å bli fortalt akkurat hva vi skal gjøre, og vi er vant til at skiltene gir oss eksakte opplysninger, for eksempel at fartsgrensen er 50 km/t eller 70 km/t. Dette føles trygt og godt. Men så plutselig kommer det et skilt der vi selv må tenke – for skiltet “slutt på særskilt fartsgrense” forteller jo ikke hva den nye fartsgrensen er, det forteller jo bare at den særskilte fartsgrensen tar slutt det skiltet står. Så hvordan skal man da vite hva den nye fartsgrensen er etter skiltet? Det er ikke så komplisert …

 

Hvordan skal man finne ut av fartsgrensen?

I Norge har vi to generelle fartsgrenser: 50 km/t i tettbygd strøk, og 80 km/t utenfor tettbygd strøk. Så når du kommer til skiltet “slutt på særskilt fartsgrense”, vet du at den nye fartsgrensen enten er 50 km/t eller 80 km/t. Jobben din består da bare i å finne ut om du er innenfor eller utenfor tettbygd strøk, og det finner man som regel ut av ved å kikke på omgivelsene. Så nå vet du hva fartsgrensen er, men …

 

Hva skal man egentlig med dette skiltet?

Mange vil kanskje tenke: “Hva i all verden skal vi med et skilt som ikke sier rett ut hva fartsgrensen er? Hadde det ikke vært mye bedre å bare sette opp et vanlig fartsgrenseskilt som i klartekst forteller hva fartsgrensen er?” Og ja: det hadde vært enklere for sjåførene å bare forholde seg til “vanlig” fartsgrenseskilt, men det er en annen stor fordel ved å bruke skiltet “slutt på særskilt fartsgrense” – man slipper nemlig å sette opp en haug med skilt på store deler av vegstrekningene i landet. Raymond Bredo Larsen i Statens vegvesen sier at “vanlige” fartsgrenseskilt “skal gjentas ca. for hver 500 meter og det ville blitt utrolig mange 80 km/t skilt om dette skulle gjennomføres i 80 soner.” Så hvis fartsgrensen er 80 km/t på en veistrekning som er 50 km, ville dette innebære at man måtte sette opp 100 fartsgrenseskilt. Men i stedet kan man nøye seg med å sette opp noen få “slutt på særskilt fartsgrense”‘-skilt, for de forteller sjåføren at fartsgrensen på veien videre er – i dette tilfellet – 80 km/t, en av våre to generelle fartsgrenser.

Vil du øve på flere skiltspørsmål? Kjøp tilgang til alle teorispørsmålene våre her.